tirsdag 27. januar 2009

Lover

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

§ 1 Formål

Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.

§ 2 Virkeområde

Loven gjelder på alle samfunnsområder med unntak av familieliv og andre forhold av personlig karakter. [...]

Den nye loven mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) legger til rette for mange rutineendringer for bedrifter generelt. Etter lovens §3 andre ledd kommer det fram at bedrifter med mer en 50 ansatte plikter å etterleve de virkeområder og aktiviteter som nevnt i paragrafen.

Lovens generelle innhold må fortsatt etterleves etter beste evne. Det vil eksempelvis si at i en ansettelsesprosess må bedrften rette seg etter krav i lovens § 4. Du skal ikke diskriminere på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. § 12 krever også at arbeidsgiver skal søke og tilrettelegge arbeidsplassen for individer med nedsatt funksjonsevne etter rimelighet. Rimelighet ekskluderer uforholdsmessig byrde.

I de tilfeller hvor individer med nedsatt funksjonsevne føler seg utsatt for diskriminering kan de benytte seg av lovens § 14. Paragrafen sier i enkelhet at utsatte individ har krav på å se informasjon om den nyansatte.

Arkivlova

Alle offentlige organer er pliktige til å ha arkiver og alle disse skal være organisert og sikret slik at informasjonen er tilgjengelig som en informasjonskilde både i nåtid og ettertid. Derfor er arkivloven opprettet for å beskytte disse arkivene.

Formålet med arkivloven er å sikre og trygge arkiv som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at disse kan bli tatt vare på æ bli tatt vare på til framtiden.

Lovens virkeområde gjelder alle offentlige organer bortsett fra Stortinget, Riksrekvisisjonen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen og andre organ for Stortinget.

Det stilles ikke konkrete krav til hvordan arkivene skal sikres. Riksarkivaren har en overordnet oppsyn over arkivene og kan stille egne krav om hvordan og i hvilken grad arkivene skal sikres og hvordan etaten ivaretar arkivfunksjonen.

I forskrift om offentlige arkiv av 11. desember 1998 nr. 1193 (arkivforskrifta) er det gitt omfattende regler om offentlige arkiv. Her ligger flere spesifikke krav om sikkerheten, arkivfunksjonen, fysisk sikring, lagringsmedium, langtidslagring osv.


Kilder:

Håndbok i datasikkerhet. ISBN: 82-519-2129-5

http://www.e-handboka.net/Skole/Lover/Arkivlov/ark00.htm

http://etikk.hifm.no/lover_og_regler.html

http://www.lovdata.no/all/hl-20080620-042.html

søndag 18. januar 2009

Phishing

Phishing har som mål å stjele viktig eller sensitiv informasjon fra folk som for eksempel kredittkortnumre, brukernavn/passord eller kontoopplysninger og denslags. Det kalles phishing (eller fisking på norsk) fordi det er noen som fisker etter sensitiv informasjon.

Framgangsmåten er ofte slik at en person sender deg en epost som utgir seg for å være en offentlig organisasjon som du stoler på. Her er det brukt offesielle logoer og den ser ordentlig ut slik at brukeren lures til å tro at eposten er reell. I tilfeller der personen er ute etter kontoinformasjonen din utgir han seg ofte for å være en bank. Denne eposten sendes ofte ut til flere personer, og her står det for eksempel at det er kredittproblemer eller liknende i banken, og at de trenger at du følger en link inn til deres banksider og fyller ut litt personlige kontoopplysninger.

Denne mailen og nettsiden til banken er selvfølgelig noe som personen har laget selv, og er falsk. Nettsiden kan ofte virke helt lik ellers, og nettstedet kan også virke som det samme. Ofte er det ett symbol i forskjell på den falske siden, og den ordentlige. Som for eksempel Sparebaks 1 – Nord Norges sider er egentlig www.snn.no, men phishing siden kan f.eks være www.snnn.no, eller noe som ser likt ut.

De nyeste utgavene av Internet Explorer og Firefox inneholder phishing-filtre, og beskytter deg mot nettsvindel og tyveri av personlige opplysninger ved å advare deg mot eller blokkere rapporterte phishing-webområder.

Ting du kan gjøre for å sikre deg mot phishing;

- Hvis du får en mail fra banken din eller liknende der det står noe som f.eks ”Bekreft din konto” eller liknende er det falskt. En reell bank eller seriøs organisasjon ber deg aldri sende et passord, personnr, kontoopplysninger eller liknende via nett eller epost.

- Eposten sin inneholder ikke navnet ditt. Ofte bare en masseprodusert ”Kjære kunde” epost.

- ”Hvis du ikke svarer innen 48 timer, vil kontoen din bli stengt” –truslen er laget slik at brukeren skal legge inn opplysningene så raskt som mulig slik at han/hun ikke har tid til å tenke seg om.

- Installer det siste i antispionvareprogrammer, antivirusprogrammer, og hold nettleseren din oppdatert.

(Kilder: Informasjonssikkerhet boka, wikipedia og microsoft's nettsider).